Now Sindreyy, NOW”, jeg røsket til meg stanga og kjente umiddelbart at det var fisk på kroken. Jeg hevet stanga som allerede sto i spenn, og kunne kjenne blodet bruse idet fluesnella laget denne fantastiske lyden hvor snøret og fisk suste nedover elva
— Sindre Mittet, Salmologic Ambassador

Lake Taupo, New Zealand
av Sindre Mittet 

 

Tidligere overvåkningssjef og statsadvokat Jostein Erstad innledet en gang et foredrag i strafferett ved politihøgskolen med å si følgende, “Den som ikke har fått ørret eller laks på flue har ikke opplevd noe. Han hadde rett!

 

Sommeren 99 landet jeg min første laks på flue i flotte omgivelser ved Fiva gård, Rauma. Forøvrig et fluefiskerkurs i regi av Aak Fjellsportsenter og med Bård Tufte Johansen som frontfigur og spydspiss, jeg har vært hekta siden denne dagen.

Inspirert av programmet fiskefeber samt en god porsjon reiselyst, bestemte jeg meg for å tilbringe noen uker ”Down Under”, selvsagt kombinert med en fisketur til New Zealand.
Jeg satte noen kroner til side hver måned, og torsdag 20 november 2003 var turen en realitet.

Tirsdag 2 desember booket jeg meg inn på et noe lugubert sted i Sydney kalt “The Gladstone Hotel”. Stedet tilbød et lite rom til 20 dollar natta, og hadde en bar i underetasjen hvor man kunne få seg en øl og noe enkel mat. Jeg trasket opp på rommet, fikk meg en kald dusj og så frem til ei kald Toohey New i baren i underetasjen. Jeg tuslet ned og ble umiddelbart møtt av innehaveren av stedet, en gammel marihuana røykende mann med en munn som minnet om en nedbrent landsby, og som kalte seg for ”Popes”. Karen kom bort i baren, slo meg vennskapelig på skulderen og sa, “Whats up Mate?”. Jeg svarte, a Toohey New and trout fishing in New Zealand .
Dermed var det gjort, Popes hevdet han var lidenskapelig fluefisker og historiene kom som perler på en snor. Det ble selvsagt noen kalde brune rør denne kvelden, og historiene gikk etter hvert over i skrøner. Trivelig kar denne Popes…

Dagen etter fløy jeg med selskapet Qantas fra Sydney til Auckland, New Zealand. En storby i North Island med et innbyggertall på ca 1,2 millioner og med Sky Tower som “main attraction”. Popes hadde anbefalt lake Taupo, og at man kunne ta buss dit fra Auckland. Jeg hadde selvsagt kjøpt en reisehåndbok for New Zealand, og denne sa følgende om stedet,

“Proclaimed as the worlds trout fishing capital, if you thought those trout in the rotorua springs looked large and tasty they are nothing compared to the monsters found in lake Taupo ”.

Dette måtte være stedet for meg? Endelig skulle jeg slippe å komme hjem med dekk historier om mistet fisk, fisk jeg hadde fått, men som egentlig var kjøpt på Samvirkelaget på Åndalsnes for å dekke over skuffelsen over nok en tur uten noe på flua.

Vel, etter en natt i Auckland tok jeg neste dag bussen ned til Lake Taupo. En flott tur som tok ca 5 timer, og som gav meg et inntrykk av at jeg like godt kunne vært i Norge. Store deler av turen fulgte vi elven Waikato som er New Zealands lengste elv, (ca 500 km) og som munner ut i lake Taupo. Jeg må innromme at jeg døset noe av på turen, natten i Auckland hadde jeg delt med 4 andre backpakers, 2 dansker, en engelskmann og en kar jeg ikke vet noe om. Han sa ikke stort, jeg var skeptisk og sov som legenden Geronimo denne natten, det ene øyet oppe og det andre igjen…

Bussen stanset til min store forundring omtrent inne i resepsjonen ved “Visitor information, Lake Taupo”, stedet jeg måtte henvende meg for informasjon og booking.

Jeg stabbet inn med en solbrent nese og svett panne og ble møtt av en trivelig jente bak disken som spurte om hun kunne hjelpe. Selvsagt tenkte jeg, og tutret frem på dårligere engelsk en Petter Solberg, “I like to go flyfishing for trout, and a cheap place to stay” Hun løftet røret og tok en telefon mens hun spurte om det passet i morgen tidlig? Definitivt…

Klokken 0700 neste morgen ble jeg hentet av fiskeguide Adam. Mannen jobbet hele året som fiskeguide, og tjente tydeligvis bra på dette. Bilen, utstyret og det meste talte i hvert fall på det. Jeg hadde betalt nesten 300 NZ dollar for 4 timer fiske, ca 1500 nkr. For denne summen trengte jeg ikke tenke på annet en å fiske og nyte turen, alt fra utstyr til fiskeavgifter og transport var inkludert i denne prisen. Selvsagt noe stivt om man sammenligner med et 50 kroners døgnkort i Isa, Rauma…

Etter en times kjøring var vi fremme ved en flott elv, kalt… og som faktisk minnet om Isa i Isfjorden. Adam forklarte at nesten alle i dette områder fisker med nymfe, og at han selv hadde knytt sine egne favoritter. I motsetning til hva jeg er vant med, knytte han like godt på to av dem. I skjøten mellom flytesnøret og fortommen ble det brukt en liten ulldått som ble sprayet inn med silikon og som fungerte som en dupp. Spennende og uvant for en amatør som meg!

To kast og den ene nymfa suste inn i øreflippen min som et prosjektil med påfølgende norske gloser av undertegnede som ikke egner seg på trykk. Adam brukte noen minutter og fikk operert ut flua med kirurgisk presisjon, mens han med et smil rundt munnen forklarte meg at sjansene for fisk var bedre om jeg fikk nymfa ut i elva.

Kastene ble raskt bedre, og spenningen steg raskt etterhvert som jeg fikk nymfa lenger å lenger ut i elva og kunne følge “ulldåtten” nedover elva med strømmen. Jeg hadde fisket i 15 minutter da jeg kvakk til av at Adam brølte ut “Now Sindreyy, NOW”, jeg røsket til meg stanga og kjente umiddelbart at det var fisk på kroken. Jeg hevet stanga som allerede sto I spenn, og kunne kjenne blodet bruse idet fluesnella laget denne fantastiske lyden hvor snøret og fisk suste nedover elva. Fantastisk, det var jo akkurat dette jeg hadde reist hit for. Etter en flott kamp I ti minutter landet jeg regnbuørreten litt lenger nede I elven. Den veide 2,5 kg og var kansje den fineste opplevelsen jeg noen gang har hatt I en elv.

Etter fire timers fiske hadde jeg fått fem regnbuørreter, alle mellom 1 og 2,5 kg. Den første fikk jeg beholde til mat, mens de andre måtte settes ut I elva igjen. Noe jeg pent måtte akseptere, men som jeg slett ikke likte..

Senere denne kvelden ble det ovnstekt ørret på motellet jeg bodde. To fattige irske backpakers som hadde levd på nudler de siste 3 månedene ble invitert. Fisken ble servert med kokt potet, rømme, agurksalat og en flaske med rødvin, samt et par kalde brune steinlager.

En flott dag og en flott tur i et fantastisk land!

 

Tight lines - Sindre Mittet