Vi pratet litt sammen slik jeg gjør til de fleste lakser som tar flua mi, og sa følgende med en bestemt og rolig røst; nå skal jeg og du sloss, du taper og jeg vinner
— Sindre Mittet, Salmologic Ambassador

Midfjardara, The Queen of all rivers
av Sindre Mittet

 

Tirsdag 6 september 2011 møttes 10 glade fluefiskere ved Gardermoen for en kald øl, og ombordstigning på Scandinavian Airlines rutefly SK4787 til Keflavik, Island. Destination: Midfjardara – ”en fluefiskers paradis”.

Elva blir beskrevet som The Queen of the Rivers på Island, den er kjent for sitt vakre krystallklare vann, og enorme stamme av sølvblank atlanterhavslaks. Elva har over 200 navngitte fiske plasser, og når restriksjoner kun tillater 8 - 10 stenger i elva til enhver tid, sier det seg selv at du alltid kommer til et stykke av elva som har fått hvilt tilstrekkelig.

 

Reiseleder, Oddvar Henriksen hadde pratet varmt om elva, maten og opplegget et års tid, og etter noen runder med Pluggen fra Tokle, (Terje Nerland) bestemte vi oss for å bli med. Oddvar jobber til daglig ved Villmarksbutikken på Jessheim, og har selvsagt sitt fagfelt ved fiskeavdelingen. Villmarksbutikken og Oddvar er leverandør av Zpey produkter, de fleste skjønner da sikkert at undertegnede og Oddvar har blitt svært gode venner…

Det bør nevnes at med i følge var også Mathias Lilleheim, en av verdens aller beste fluekastere, altså kaster, og ikke fisker. Det er viktig å skille mellom en god fluekaster og en god fluefisker, mange er fortsatt i den tro at jo lenger du kaster, jo bedre laksefisker er du. For all del, gutten er godt skolert på begge fronter, han var turens nest beste fisker. Mathias er i tillegg agent og produkt utvikler i teamet til Zpey, og helt ærlig, jeg håpet at kofferten hans skulle være full av demo utstyr fra Zpey. Jeg fikk selvsagt rett, det ble et forferdelig ”gnål” fra undertegnede om å få låne, og prøve ut alt i fra sortimentet til ”atleten” fra toppidrettsgymnaset i Oslo.

Turen kostet en del, men setter du av noen lapper i måneden et år i forvegen, så er du om ikke annet sikret reisen, og et par kalde bayer i den blå lagune. Er du knukk, kan du holde deg hjemme å løse kort i Isa for 60 spenn. For mitt vedkommende ble det ekstra dyrt da jeg selvsagt måtte kontakte Oddvar omgående etter at jeg kom hjem. Utstyr jeg hadde fått prøvd av Mathias måtte selvsagt umiddelbart inn i samlingen.

 Vi landet på Keflavik til knall blå himmel og sol, hvorpå turen gikk direkte til den blå lagune. Dette er Islands største severdighet, og som de aller fleste besøkende på Island er innom. Vi ble møtt av en stor turkisblå, dampende innsjø, med hvit strandkant, sorte klipper og svoveldamp som stiger opp fra vannet på alle kanter. Det var en spesiell opplevelse å stige ned i den varme kilden som målte ca 35 grader.

Pluggen, altså Terje Nerland, hadde lest i en turistguide om Silica gjørme som er gratis til alle gjester, og som ligger i trekasser i lagunen. Denne fine hvite geotermiske gjørma skulle i følge brosjyren gi deg en glatt fin hud, og x antall ekstra leveår. Han ble borte noen minutter i røyken, og dukket like etter opp med et ansikt som minnet om en krysning av en kjøttmeis og Kermit i Muppet Show.

Uansett, vi tilbrakte et par timer i lagunen med påfølgende kaldt lokalt øl før vi dro videre til Reykjavik hvor vi skulle overnatte. Kvelden tilbrakte gruppen på byen med felles bespisning på et av stedets bedre restauranter. Etterpå ble det en liten pub runde hvor vi nordmenn var så ”heldige” å få se Norge få skambank i Parken av danske drenger. Normalt hadde jeg vært engasjert å hissig etter et slikt tap, men det var nok adrenalinet av tanken på at dagen etter ville jeg på denne tiden stå med vann til låra i ei elv proppfull av sølvblank laks som var gjeldene.

Jeg har heller aldri likt eller brydd meg stort om Drillo, jeg er av den oppfatning at mannen har ødelagt mer en han har gjort norsk fotball godt. La meg si det slik, vi er drit gode i å gjøre andre dårlige, ikke noe annet. Det er stor forskjell på å ”sparke” fotball, og å ”spille” fotball, akkurat som det er å ”kaste” med flue og ”fiske” med flue. Nok om fotball, det blir sekundært på fisketurer som dette.

Vel, morgenen etter ble vi plukket opp av Island`s Martin Schanke, en Harley ”wanna be” liknende fyr med mørke solbriller, og et utseende som ellers så ut til å være bygd for fart og spenning. Det gikk fort de 20 milene til Midfjardara, veldig fort. Heldigvis gjelder min politimyndighet kun innenfor Norges grenser, jeg forholdt meg passiv og rolig som skjæra på tunet og håpet at jeg ville nå frem uten knekte stenger og helsa i behold.
To timer senere ”landet” vi på lodgen til Rabbi, landskapet og omgivelsene her var nå mer likt bilde jeg hadde av Island i hodet før turen. Øde, kaldt og grått, men likevel spektakulært og vakkert.

Gruppa ble tatt vel imot, og umiddelbart forevist hvert sitt enkle rom med fasiliteter som på et moderat 3 stjernes hotell. Vi fikk servert en knall god lunsj hvorpå det like etter bare var å rigge utstyret å gjøre seg klar for den første ettermiddagsøkten i elva.

Midfjardara er, i alle fall etter norsk målestokk, en veldig liten elv. Liten, men lang. Elvesystemet som fiskes er totalt sett hele 115 km langt og fordelt på 4 elver. Fra fjorden og opp til et elveskille noen kilometer lenger oppe, heter elva bare Midfjardara, men så skilles denne i Austura (østelva) og Vestura (vestelva) og i tillegg renner så enda mindre Nupsa ut i Vestura noen kilometer ovenfor elveskillet.

Henrik Mortensen, Zpey produkt utvikler og kanskje verdens aller beste flueFISKER har fisket i Midfjardara en årrekke og beskriver elva slik;

 

”Det er ikke noen elv som tilbyr flere fiske utfordringer, miljø og slående skjønnhet enn Midfjardara. Det er det sanne Island, fra majestetiske fossefall og klipper til rullende flatland og verdensklasse atlantisk laks”

 

Det er maksimalt 10 stenger som kan fiske til enhver tid. 2 stenger deler på 1 guide og denne guiden har selvsagt terrengbil som kan ta seg fram omtrent overalt, inkludert elver og steinrøyser. Man trekker rekkefølgen på når man fisker de ulike sonene, og vil alltid fiske den første sonen en ekstra gang på siste økta.

Vi var ti fiskere som ble fordelt i 5 par. Hvert par med sin egen guide og bil. Vi skulle være sammen i alt under 6 fiske økter.

Jeg var selvsagt i par med Pluggen fra Tokle, vi fikk tildelt en guide med navn ”Dollie”, og som guiden sa, ”if you forget my name, just think of Donald`s girl, Dolly Duck”. Vi trakk sone 5 denne ettermiddagen, altså den øverste delen av Vestura. For oss spilte dette selvsagt ingen rolle, da vi begge var helt ukjent på stedet.

Adrenalinet og pulsen steg umiddelbart da Dollie stanset bilen og slapp oss av ved en Canyon liknende klippe. Nede i dalen lå et vald så vakkert og innbydende at både jeg å Pluggen fikk tårer i øynene. Vi nærmest løp ned den bratte klippen og stilte oss i rett foran guiden i påvente av videre instrukser, den lød; ”I let you Sindrey start here”, Yeeees……

Dollie tok meg med nederst på brekket hvorpå vi vadet midt ut i elva, og hvor han fortalte meg; “We are going to fish upstream and we are going to strip the fly towards us”, samtidig forklarte Dollie at hølen det meste av sesongen er full av laks, stor laks. I det jeg hadde fått satt på en “Red Francis” og var klar til å svinge Zpey stanga skimtet jeg en rygg 6 meter foran bena mine, en rygg som var så bred at jeg nesten ble redd.

Jeg hadde egnet opp med enhåndstang, Zpey Switch Z1, klasse 8, med et Ultimo flytesnøre fra Zpey, og med en tappert fortom med en spiss på 0.28mm. Ville dette holde om det smalt?De 5-6 første kastene skjedde det ingenting, men på det påfølgende kastet var det en ”kubbe” oppe og viste interesse for flua uten at den tok.

Dollie fortalte meg at han sammen med Terje skulle dra litt nedover elva, og at jeg bare skulle fortsette, men at jeg skulle bytte fluer ofte dersom det ikke skjedde noe. Jeg enset ikke at de dro, jeg var i en helt annen verden.

Etter noe flere kast med samme flue, tok jeg meg tid til å bytte til en ”Sunnray Shadow”. Det påfølgende kastet landet der det skulle, og etter noen små raske ”strip” mot meg strammet lina seg, sekundet etter sto stanga så bøyd at den liknet en hestesko. Jeg så rundt meg, hvor fan var gutta..? Laksen dro mot bunnen og det dypeste partiet av hølen, og jeg hadde for lengst skjønt at dette var en stor fisk. Det gikk flere minutter hvor den sto på samme plass, og hvor jeg ikke klart å rikke på den. Her gjelder ”fang og slipp” prinsippet så jeg måtte bestemme meg for å kjøre på med kraft, dette for at den ikke skulle bli utmattet og død om jeg eventuelt skulle få den opp. Vi pratet litt sammen slik jeg gjør til de fleste lakser som tar flua mi, og sa følgende med en bestemt og rolig røst; ”nå skal jeg og du sloss, du taper og jeg vinner”.

Dermed var det i gang, jeg la press på den med påfølgende x antall utras i hølen. På et tidspunkt dro den oppover noe stryk med steiner og sterk strøm. Jeg fikk med indianer list presset den ned i hølen igjen, og etter ca 10 minutter fikk jeg se fisken. Var dette ny rekord? Jeg er ikke medlem av den eksklusive 10 kg`s kubben og begynte å se for meg overskriftene.

Jeg fikk landet laksen etter ca 15 minutter, et laksekick jeg aldri har opplevd tidligere. Det var en flott hannlaks, og som målte nøyaktig 100 cm, hvor fan var alle sammen? Jeg fikk heldigvis tatt bilder av fisken før jeg etter en del førstehjelp fikk liv i den og satt den ut. Jeg satte meg tilfreds oppi fjellsiden og plukket frem den fineste blå De Lucen, skjelvende på henda, og hadde det ikke vært for ørene hadde gliset godt rundt hele knollen min. Dollie og Pluggen kom like etter, hvorpå Dollie`s første kommentar var; ”Why are you sitting here alone with the blondes?”, jeg hadde ikke registrert det, like bak meg sto to sauer å glodde dumt på meg.

I følge guiden tilsvarer en bred hanlaks på 100 cm, 10 kg +. Jeg var medlem i 10 kg`s klubben, og det på ei enhåndsstang. Jeg og pluggen landet to flotte lakser hver denne kveldsøkten, og mistet like mange etter flotte opplevelser.

Etter økta var selvsagt alle spent på hvordan det hadde gått med de andre gruppene. Det var variert, de fleste med unntak av Mathias, Idar og Einar hadde landet fisk, totalt landet vi 17 lakser på denne økta, og med en snittvekt på ca 5 kg.

Etter en varm dusj og tørre klær møttes alle i fojan hvor det bla servert edle dråper for enhver smak, dette i påvente av at kveldens treretters gourmetmåltid skulle serveres. Noen av

Islands beste kokker deler på ansvaret for tilberedingen av maten på Lodgen, og de ulike rettene var både vakkert dandert og nydelig tilberedt. De hadde også hentet inn utsøkte viner for å ledsage de ulike matrettene på best mulig måte. Maten var av ypperste kvalitet, og som jeg er helt sikker på hadde fått frem superlativene, og muligens en tåre i øyekroken til vår kjente lokale kokker, Johan Hol og Roger Kavli.

Forholdene var på langt nær perfekte under oppholdet. Uvanlig lite regn for Island å være, hadde resultert i en forholdsvis begredelig lakseoppgang (sett medMidfjardararske øyne), og det sto fremdeles haugevis med laks ute i fjorden og ventet på bedre tider. I tillegg var det bikkjekaldt her oppe. Selv om Reykjavik dagen før, hadde vartet opp med temperaturer opp mot de tjue, var det her, bare et par timers kjøretur unna, kun fem seks av de samme gradene. I tillegg blåste det opp i mot ti sekundmeter, og den totale værsituasjonen var med andre ord direkte ufyselig. På den ene morgen økten var det faktisk minus grader, og som på et tidspunkt førte til at klingene i stanga mi frøs til is.

Selvfølgelig bare ubetydeligheter målt opp mot ti Nordmenns samlede fiskekåthet, men likevel verdt å nevne.

Totalt landet gruppa vår 57 lakser på 3 dager. Forholdene tatt i betraktning var dette svært bra i følge de lokale guidene. Snittvekta på laksen var på mellom 4 og 6 kg, men både Oddvar, undertegnede og Mathias landet laks på 10 kg +. Det bør vel nevnes, (selv om jeg ikke liker det) at Mathias landet flest samt den største, og som målte hele 104 cm.

Oddvar`s reisefølge året i forvegen hadde landet 198 lakser på samme antall dager, altså et snitt på ca 20 lakser pr mann. Om dette skyldes forholdene eller utskiftninger i gruppen vites ikke, jeg velger å tro det var antall mm nedbør i forkant av oppholdet som var utslagsgivende.

En fantastisk flott tur ble avsluttet med bytur i Reykjavik, historiene var allerede etter et døgn blitt bedre, lengre, og større. Jeg og Pluggen har selvsagt alt booket ny tur, de første avdragene er betalt og flybilletter bestilt.

 En flott gjeng, en glimrende reiseleder og et fantastisk land.

 

 

Tight lines, Sindre Mittet