One afternoon I was enjoing these amaizing surrondings, and everything around me was wonderful, until i was interrupted by a trout taking my fly
— Jamie Rios

 

Landet med den blå ryggraden

av Sindre Mittet

 

Mitt lands blå ryggrad, var det poetiske navnet nobelprisvinner og poet Pablo Neruda ga tindene i Andesfjellene. Neruda kom fra det Chilenske Patagonia, der synet av den blå ryggraden er like klart som i Argentina. Patagonia dekker mer enn en million kvadrat km, innbyggertallet er mindre en 4 millioner. Omkranset av uendelige store og åpne vidder ved siden av snødekte fjell, er Patagonias landskap like fryktinngytende og skremmende, som det er majestetisk vakkert. Det er her du finner Rio Grande, en av verdens aller beste ørret elver.

 

Rio Grande, ligger i provinsen Tierra Del Fuego, helt sør i Argentina og ved grensen til Chile. For 130 år siden kom britene med sau fra Falklandsøyene, ull var derfor de neste 100 årene en viktig inntektskilde for innbyggerne i Patagonia. Det har vært mange beryktede gringoer i Patagonia. I 1901 kom Butch Cassidy og Sundance Kid til den Argentinske delen. De levde som gauchoer (latin amerikanske cowboyer) i Patagonia til Pinkerton`s detektiver fant dem. Legenden om disse gutta ble udødeliggjort i filmene med Paul Newman og Robert Redford som hovedrolleinnehavere.


I dag er nok stedet mest kjent for sitt fantastiske fiske i Rio Grande. Fullstappet av sølv, formet som missil, sterk som bjørnen og spriten, gjør stedet til en drømme destinasjon for en langt over gjennomsnittlig fiskekåt sjel som undertegnede.
I alt fire oppganger pr. sesong sørger for kontinuerlig innslag av ny-gått fisk, og med den, jevn flyt sesongen gjennom av likesinnede ved fantastiske Aurelia Lodge.
De første befruktede ørret eggene ble satt ut i området av Europeere for 75 år siden. Etterkommerne har gjort Rio Grande til en av verdens aller beste ørret elver. Levevilkårene har visst seg å være eksepsjonelle, og har gjort bestanden svært levedyktig.

Etter å ha reist rundt halve kloden var jeg overraskende opplagt da jeg ble losjert inn i et smykke av en fiske lodge. Omkranset av en fantastisk solnedgang, skrikende Karakara`s og noen lokale ”gauchoer” (latin amerikanske cowboys), ble vi tatt i mot til forfriskende drikke, og omvisning av stedet. Vi var fire mann som over seks dager skulle fordeles på 12 km elv med varierende stryk, høler og utfordringer. Fire mann fra tre ulike kontinent og kulturer. En fotograf, en designer, en forretningsmann samt undertegnede med sine 193 cm, brede skuldre og en solbrent rød nese. La gå.. Alle med den samme, nesten religiøse lidenskapen for fluefiske. Det var kaldt, spesielt om morgenen og flere dager helt nede i null grader. Likevel desto hyggeligere å grytidlig kunne stå opp til nytraktet kaffe og fyr i peisen. Dette mens du salig betraktet den enorme sol oppgangen over horisonten av landskapet i påvente av hva dagen måtte bringe av fiskeopplevelser.
 

Betjeningen ved først og fremst Diego Castillo, men også kokken, guider og hushjelp sørget for at du til enhver tid ble oppvartet, og ikke på et eneste tidspunkt trengte å passe på annet enn deg selv. Den første morgenen våknet jeg tidlig med skyhøy puls, til en allerede nevnt majestetisk soloppgang, ny trukket kaffe og med tilsvarende forventninger til dagen. Etter en god frokost med egg, bacon og kaffe tok Walton (guiden) oss med ned til Radman, den øverste poolen på strekket. Været var strålende, det var vindstille og jeg kunne ikke bedt om bedre forhold i det jeg svingte mine første kast over Rio Grande. Sammen med Henrik fisket vi hele denne dagen uten å reise inn til lunsj som vi normalt gjorde. Walton hadde sørget for kaffe og matpakke, hvorpå vi ble overlatt til oss selv. Det passet oss utmerket, null stress, fiske, fotografering og hyppige kaffepauser hvor nye strategier ble lagt. Får å sitere min gamle sjef,” nå hastet det virkelig ikke med å komme til himmelen”.


Forholdene var så gode at vi stort sett denne dagen gikk med enhånds 18g WF flyteliner, og med varierende fluer som ”titanic”, vanlige små laksefluer samt innslag av forskjellige små ”sunnray`s”. Ved Martinas landet både jeg og Henrik flere flotte ørreter, dog ikke av de største. Forholdene tatt i betraktning var dette en strålende start på turen. Senere utover uken ble jeg også introdusert for nymfe fiske, og hvor spesielt en lokal variant, ”The Aurelia Princess” skulle vise seg og bli en god venninne.
 

De påfølgende dagene var like spektakulære, dog ofte med utfordringer fortrinnsvis i form av klima endringer som kunne endre seg på bare minutter. Været i Patagonia endrer seg like brått som livet og døden sies det. Her kan du oppleve alle fire årstider på bare en time eller to. Fra rim om morgenen til en vår-aktig smelting som raskt forsvinner med varm fønvind. Vinden kan overtas av sommertemperaturer på over 20 grader som igjen etterfølges av kalde vinder som en august-storm.
 

Sjeldent, eller aldri har jeg følt meg så liten og alene som jeg ved flere anledninger gjorde i dette enorme landskapet. Den ”blå ryggraden” ved Andesfjellene i horisonten, dekket av snø i et spektakulært lysoppsett, var et vakkert skue. Fotografene kaller det visst for den ”blå timen”. Mørket kom som fra en bryter, bak meg kunne jeg i det ene øyeblikket skimte et altoppslukende, skremmende og fryktinngytende skydekke, mens foran meg viste en gigantisk vakker måne lys og veien videre nedover mot neste brekk kant. Aldri har jeg blitt avvæpnet på denne måten av et landskap, spesielt ikke på bekostning av et nytt kast i jakten på et nytt hugg, og sølv i den andre enden av snøret. Her sto jeg, omkranset av stillhet, et sjeldent velbehag samt følelsen av å være helt alene på denne kloden. Plutselig river det til i enden av snøret, så hardt og kontant at stanga nesten forsvinner ut av hendene mine. Luftige akrobatiske svev ble etterfulgt av flere eksplosive utras, og som etter 10 minutter med hardt arbeid blir belønnet med et prakteksemplar av en sølvblank ørret på pene 7 kg. Omgivelsene tatt i betraktning, en følelse det er vanskelig å sette ord på.

Kokken på stedet, Nico Rios nevnte den påfølgende kvelden at hans far var en lidenskapelig skribent og fluefisker. Han hadde følgelig viet mye av sin tid til å skildre fisket og Patagonia i sin helhet. Samme kveld foran peisen, lett slurpende til en Glen Livet, fant jeg følgende sitat i en eldre bok om ild-landet;

One afternoon I was enjoing these amaizing surrondings, and everything around me was wonderful, until i was interrupted by a trout taking my fly
— Jamie Rios

 

Jeg tenkte selvsagt umiddelbart på hendelsen kvelden før, det kunne ikke vært beskrevet bedre enn dette. Med årene har jeg etterhvert blitt en bereist fisker. Jeg har hatt gleden av å besøke mange flotte steder i utland og innland, men aldri et som dette. Aurelia Lodge med sine flotte fasiliteter, Patagonia og Rio Grande i sin helhet, skiller seg klart ut som et av de stedene man bare må besøke igjen. Med en sjarmerende lett mix av historie, kultur og noe modernisering, er Aurelia Lodge med Diego Castillo og hans besetning i spissen, det flotteste stedet jeg har besøkt. Totalpakken som ble servert inneholdt så uendelig mye mer enn bare fiskeopplevelsene, og kan definitivt ikke måles i tid eller penger.

Jeg håper at jeg en gang i fremtiden vil få anledning til å besøke stedet igjen.

 

Sindre Mittet

 

Besøke stedet:

Lodge: Aurelia Lodge, Argentina

Sted: Rio Grande, Tierra del Fuego

Sesong: 1. november til ut april 

Ankomst: Fly fra Buenos Aires til Rio Grande

Kontakt: Diego Castillo - diegocastillo34@hotmail.com

Hosted Trips: Henrik Mortensen – hmflyfish@me.com / www.henrik-mortensen.dk