Ingen nygått laks, ei heller den største jeg har landet, men omgivelsene tatt i betraktning var nok dette et av mine flotteste øyeblikk som laksefisker.
— Sindre Mittet, Salmologic Ambassador

River Dee - Scotland
by Sindre Mittet

 

Det skotske høylandet, ikke noe annet landskap rommer så mye historie, og så mange fortellinger om slag og heltedåder enn dette stedet. Over tusen år med rivalisering mellom klaner, frihetsbevegelser og opprør mot engelskmenn, gir dette slående landskapet en helt spesiell atmosfære. Det er her, på østsiden av det skotske høylandet i de berømte elvene Spey, Tay, Tweed og Dee at moderne fluefiske startet for 200 år siden. Det begynte som en sport reservert for de rike landeierne, og deres like rike inviterte venner.

 

Det var langs elvebredden ved Dee, i perioden 1920 til 1930 en viss Mr Arthur H E Wood landet 3540 lakser. De aller fleste landet i en eneste pool, Grey Mare. Ikke noen dårlig statistikk når man legger til at mannen ikke likte å vade, ei heller startet sitt fiske før utpå sen våren, samt kun fisket med en 12 fots enhåndstang. På denne tiden var det normalt å fiske laks i Skottland med 22 fots fluestenger. Hemmeligheten bak Arthurs suksess finner man på flere museer i Skottland. Fluesnørene den gangen var laget av silke, og Arthur skapte historie ved å sette inn disse snørene med fett for å få dem til å flyte. Derav utrykket greased linesDette var forløperen til det vi i dag kaller flytesnører, og ble utviklet langs elvebredden ved Dee.
I dag bruker vi som kjent i mye større grad, og oftere synkesnører. Spesielt under tidlig laksefiske hvor elvene er kalde, laksen er treg, og står dypt i elva. På denne måten vil du kunne presentere flua nærmere laksen, og således naturlig nok øke muligheten for hugg. 

Min danske venn og gode kollega, Mads K Pedersen fra Zpey teamet, inviterte meg over allerede i fjor høst. Når BMI regional i tillegg denne sommeren satte opp direkte flyvninger mellom Kristiansund og Aberdeen for under 2 høvdinger, var det ikke tvil. Her var det bare å få pakket baggen. Mads er en meget god fluefisker med mange års erfaring som guide og instruktør. Blant annet guidet han fiske entusiaster på Kola, Russland i flere sesonger. Det var nettopp her han ved anledning guidet, og ble kjent med Mr Martin Ghilbert, en mangemillionær og forretningsmann fra Skottland. Mads og Mr Martin fant tydeligvis tonen. Ikke lenge etter ble Mads flydd inn til London i privat jet, hvor Mr Martin tilbød fetter Anton fast jobb som Ghillie, og med sitt eget 4 stjernes MaryCulter House Hotel som base, bare et steinkast fra berømte River Dee.
En Ghillie er en lokal guide som kjenner elva, som bistår med å vise deg de beste hugg stedene, og som i tillegg kommer med gode råd og tips til fluevalg, samt fiskemetoder. Trenger du casting opplæring får du selvsagt dette også.

Med Mads som Ghillie er du aller høyeste grad sikret fiskerelatert eksperthjelp.

Maryculter House Hotel er i dag et moderne fire stjerners hotell, spekket av sjel og historie fra helt tilbake til år 1226 hvor blant annet Tempel Riddere holdt til. Selv etter flere oppussings prosjekter, har hotellet likevel klart å holde fast på mye av den gamle strukturen. Stedet ligger langs Royal Deeside i Kincardineshire, Skottland, bare noen få mil fra Aberdeen City og den internasjonale flyplassen. Elva Dee renner bare 50 meter fra hotellet. Kirken og kirkegården forbundet med Maryculter House er utpekt som nasjonale monumenter.

Hva Tempel Ridderne ville sagt om den moderne formen for gjestfrihet kan vi jo bare gjette oss til, men det som synes sikkert er at det fortsatt ser ut til å være tegn til tilstedeværelse fra gammelt av ved Maryculter. Det var i hvert fall det jeg ble fortalt.

En forekomst skjedde ganske nylig på en vinterkveld, da flere gjester var samlet i baren på hotellet. De hadde nettopp blitt fortalt noe av historien til stedet, da en av mennene spurte; Er det noen spøkelser her?, og ikke før han hadde spurt, knustes to små glassruter over dem og inn i rommet, dette samtidig som vinden ulte inn og rundt i rommet med en skremmende støy. Ingen tegn til en naturlig forklaring på hendelsen, eller noe annet som kan ha knust glasset ble funnet. Været var fint, og det er heller ikke noen trær utenfor som kunne ha forårsaket de knuste vinduene. Et besøk fra fortiden kanskje?

Vel, det var visstnok også snakk om en grønn dame som gikk igjen i gangene der på natten. Hun møtte jeg faktisk, trodde jeg ... men etter litt om og men fant jeg ut at det bare var mitt eget speilbilde etter X antall GlenLivet`s i baren :-)

Jeg var selvsagt svært oppglødd etter bare å være i Skottland og på Maryculter, og kunne nesten ikke vente med å få startet fiskeriet. Jeg skulle få svinge flua i oktober på jakt etter sølvblank laks, og dette i selveste River Dee. Morgendagen viste 14 fantastiske pluss grader, og en majestetisk soloppgang over stedet som jeg ikke kan beskrive med ord. Jeg fikk i meg en solid engelsk frokost og en god kopp kaffe, før jeg i løpet av noen få minutter hadde fått på meg finstasen og sto i rett mens jeg ventet på Mads for nærmere instrukser.

I likhet med de aller fleste andre elver, var også laksen i de skotske elver utrydningstruet for inntil ca 15 til 20 år siden. Årsaken til dette var primært overfiske med garn eller nett, samt forurensing. Økende miljøbevissthet har de senere år forandre mye på dette. Siden 1990 tallet har utviklingen vært positiv, garnfisket har stoppet og forurensingen har blitt begrenset. Dette har ført til gradvis økning av laksebestanden i Skottland. Det praktiserers "catch and release", som vil si at vi slipper ut igjen laksen vi eventuelt måtte få.

For mange en ubegripelig tanke, men selv har jeg ingen betenkligheter med dette. De senere år har jeg også mer og mer praktisert dette i våre egne utrydningstruede lakseelver.

Jeg hadde altså tilgang på 1.7 km med lakseførende elv fordelt på 3 fiskeglade personer. Vi fordelte oss så godt vi kunne, og etter bare 10 minutters fiske hadde jeg sett 6-7 flotte lakser som var oppe og viste seg frem. Bare den visuelle kontakten med laks gjør at vi fluefiskere får økt puls, får knekk i hofta å legger hele vår sjel i å få presentert flua så presist vi kan. Det kan da umulig bare være meg vel ..? Det viste seg desverre at den ikke var spesielt enkelt å kroke denne første økten, vi mistet et par fisker, men altså ingen som kunne statistikkføres som fangst på valdet. Elva renner ganske stille på de fleste valdene, og du er således nødt til å jobbe ekstra godt med flua for å få den til å fiske riktig. Ved flere anledninger den første kvelden, kunne jeg se laksen komme etter flua for deretter å dra snøre noen meter ut av hendene mine med et påfølgende plask i den stille flytende elva. Det var ikke så rent få ganger jeg jobbet i sone 1 (max puls) denne økten.

Som bestilt fikk vi den påfølgende kvelden og natten mye regn i øvre Dee. Dette gjorde at vi fikk en tilnærmet perfekt elv de siste to dagene. Laksen var ikke så mye å se, men var desto mer hissig på flua. Jeg hadde akkurat fått tildelt valdet "Peter`s Pot Pool" da solen var i ferd med å gå ned bak åskammene og gravlunden på motsatt side av elva. Jeg sto midt i det skotske høylandet omkranset av et så slående og vakkert landskap at jeg nesten fikk tårer i øynene.

Vel vel, nok om det .. ingen hadde fisket Peter`s Pot på på en god stund og jeg bestemte meg for å fiske over hver cm av poolen med taktikk, teknikk, tæl og tempo. (De 4 T´ er - et begrep en viss Mr Johan Setnes grunnla før en sterk 3 poenger ble  inkassert borte mot Kleive Alibabaklubb for en del år tilbake siden).

Jeg hadde fått tilgang på en del av sortimentet til Zpey for 2014 sesongen, og hadde for anledningen plukket ut Henrik Mortensen`s nyutviklede 10" 8. På norsk er altså dette en 10 fot lang enhåndstang, og etter min vurdering, et aldeles nydelig oppsett sammen med et compact flytesnøre med intermediate spiss.

På motsatt side av elvebredden var det ved flere anledninger en flott laks oppe og rullet i vannskorpa, og som jeg naturlig nok hadde peilet meg inn på. Jeg fisket over med presisjon, og varierte med forskjellig hastighet på flua. Etter det femte kastet bestemte jeg meg for å bare la flua drive over samtidig som jeg nappet forsiktig i skytelina for å om mulig irritere laksen ytterligere. Ikke før flua hadde begynt å drive inn mot land kjente jeg det strammet til i lina med et påfølgende utrass, hvorpå laksen dro rett ned i det dypeste partiet av hølen.

Det var ikke det lange utrasset, men det kvein såpass i snella at adrenalinet slo inn momentant. Jeg fikk kommet meg inn på land og registrerte at stanga sto bøyd som en hestesko i det jeg begynte å legge press på den. Etter en fight på ca 10 minutter ble fisken landet pent og pyntlig på bredden etter god hjelp fra Ghillie Mads K Pedersen. Den ble anslått til et sted mellom 4 - 5 kg i det vi slapp den ut igjen. Ingen nygått laks, ei heller den største jeg har landet, men omgivelsene tatt i betraktning var nok dette mitt flotteste øyeblikk som laksefisker.

Vi landet totalt 8 fisker på turen, hvorav en sølvblank og nygått fra havet.

Maryculter House Hotel er et slående sted med mye sjel, ekstremt god gjestrfrihet og en beligghenhet som man skulle trodd var skapt for oss laksefiskere.

Stedet er altså ikke bare for oss laksefiskere, hver uke blir det blant annet arrangert bryllupsfester på stedet. Lørdagen ble det spilt opp til fest med sekkepipe, og hyggelige rødnesede skotter i kilt delte gladelig en øl i baren med undertegnede.

En fantastisk flott tur.

Jeg kommer definitivt til å besøke Mads og MaryCulter House igjen!

 

Tight lines - Sindre Mittet